I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett 2018 var bevilgningen til Den norske kirke økt med 1,1 prosent. Men likevel manglet altså 30 millioner for å kunne dekke opp lønns- og prisvekst. Det var de borgerlige partiene som sammen sikret de ekstra millionene.
-Vi er takknemlige for dette, og kanskje særlig overfor KrF, som har bidratt sterkt til dette resultatet. Uten disse pengene ville 2018 blitt svært mye tyngre enn det nå ser ut, sier direktør i kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.
Siden det aller meste av kirkens midler går til lønn, ville mankoen på 30 millioner i praksis ført til at stillinger måtte kuttes.
-Det er godt at vi slipper dette, og det er også gledelig at vi fikk midler til å komme godt i gang med arbeidet med kirkevalg, sier Johnsen.
Mulig med fortsatt landsdekkende folkekirke
Med 5700 årsverk og 1600 kirkebygg er den norske kirke det Grunnlovens paragraf 16 forplikter oss til – en landsdekkende folkekirke. Kirken bidrar inn i fellesskapet i alle lokalsamfunn, og er en viktig kulturbærer. Innsparing og effektivisering er ikke nytt i kirken, og både kirkens medlemmer og ansatte har lenge kjent effekten av magrere kirkebudsjetter.
Forslaget til statsbudsjett for 2018 er det første vi får etter overgangen til en mer fristilt folkekirke.
En effektiv organisasjon
- En omfattende administrativ og politisk prosess er allerede i gang for å disponere tilgjengelige ressurser der de trengs mest. Det jobbes hardt for å sikre forutsigbare arbeidsvilkår for alle våre ansatte og utvikle en så effektiv organisasjon som mulig, avslutter direktør Jens-Petter Johnsen.